torsdag 9. september 2010

Churchill

Litt historieundervisning, klokskap og spådommer fra den vise Churchill

jeg legger ved en liten historie fra før 1 WW:

Den 25 Juli 1911 4 dager etter finansminister David Lloyd George’s tale i Mansion House til den Engelske bankforening, hvor han forteller om ydmykelsen i at Storbritannia ikke spilte noen rolle i rådslagningen mellom Tyskland og Frankrike, selv der hvor Storbritannias mest vitale interesser var truet. Tyskland opptråtte som om England ikke betydde noen ting og med dette utsatte Frankrike for et vanvittig press. England holdt på å gli inn i en krig de ikke ville ha.
- Dette er bakgrunnen for talen hvor George prøver å forbygge krigen ved i si klart i fra at England ikke kan finne seg i at interessene deres blir truet. Deretter blir George innkalt til utenriksminister Grey som hadde fått en skarp note fra den Tyske ambassadør, faktisk så skarp at man kunne forvente et Tysk angrep hvert øyeblikk.

Churchill kommenterer:

”De lyder så forsiktige og korrekte, disse uttrykkene. Dempede, rolige stemmer som ytrer høflige , alvorlige, veloverveide ord i store fredfulle kontorer. Men kanoner hadde åpnet ild og nasjoner var blitt slått til jorden av det selvsamme Tyskland med langt mindre varsel enn dette. Derfor hvisker nå admiralitetets trådløse stasjon gjennom eteren til slagskipenes høye master, og skipssjefene vandrer opp og ned på dekket i dype tanker. Det hele er ingenting. Det er mindre enn ingenting. Det er så alt for tåpelig, altfor fantastisk til å bli trodd i det 20. århundre….

Sivilisasjonen har avskaffet slike farer. Nasjonenes gjensidige avhengighet i handel og sjøfart, respekten for mellomfolkelig rett, Haagkonvensjonen, de liberale prinsipper, arbeiderpartiet, storfinansen, kristelig barmhjertelighet, og alminnelig sunn fornuft har gjort slike mareritt umulige. ER DU HELT SIKKER? Det ville være synd om du tok feil.

En slik feil gjør man bare en gang – EN ENESTE GANG

Agidirkrisen i Juli 1911 var årsaken til de britiske forholdsreglene. Den Tyske kanonbåten ”Panther” var gått i havn i Marrokanske Agidir. Den Tyske flåte var gått til aksjon

Winston Churchill om islam – i 1899!

“Hvor forferdelig er de forbannelser som Mohammedaismen legger på sin tilhengere!

Foruten det fanatiske raseri, som er like farlig i en mann som hydrophobia i en hund, er det denne fatalistiske apati. Effektene er tydelige i mange land. Underutviklende vaner, sjusket systemer av landbruk, lave metoder for handel, og usikkerhet av eiendom finnes der tilhengerne av profeten regjerer eller lever.

En simpel sensualisme fratar dette livet av sin nåde og raffinement, den neste av sin verdighet og hellighet. Det faktum at i muhammedanske loven hver kvinne må tilhøre en mann som sin absolutte eiendom, enten som et barn, en kone, eller en konkubine, må forsinke den endelige utryddelse av slaveriet til tro Islam har opphørt å være en stormakt blant menn.

Individuelle muslimer kan vise flotte kvaliteter – men påvirkning av religion lammer den sosiale utviklingen av de som følger den. No sterkere retrograd kraft finnes i verden.

Langt fra å være døende, er Mohammedanism en militant og proselytizing tro. Det har allerede spredt over hele Sentral-Afrika, heve fryktløse krigere på hvert trinn, og hadde det ikke at kristendommen er skjermet i de sterke armer vitenskap, vitenskapen mot der den hadde forgjeves kjempet, kan sivilisasjonen i det moderne Europa faller, som falt sivilisasjonen i antikkens Roma. ”
(oversatt med google translate og ser derfor litt merkelig ut)

Han skjønte altså sin samtid og vår common for 111 år siden. Hans analyse er presis, konsis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar