torsdag 9. september 2010

Forstå kulturens Ånd Del 1

Teorien om alt:
Del 1
Del 2

Det kan oppleves som svært vanskelig å virkelig forstå konsekvensene av hva programmet over her forteller oss. Jeg som også har lest bøkene hans (Hawkings) og kun har yrkesskoleutdannelse innrømmer glatt at jeg har brukt Tid på å virkelig fordstå(?) Tid. Men jeg får prøve med de evner jeg har ;)

Jeg forstår det sånn at Tid ikke ikke er minutter og sekunder i sitt vesen. Tid kan strekkes, tøyes og bøyes. hmmm, på en måte som en strikk eller rettere sagt en slags ballong varierende eh, spenn... mengde luft. Men jeg tror ikke "strikken kan ryke", dvs ormehull og Tidsreiser(i vanlig forstand... vi reiser jo egentlig alltid i Tid) forblir teori. Vår ordinære tidsforståelse er jo bare en konsekvens av at sola står opp i øst og går ned i vest. Gang på gang i en fast syklus.

Det er vel heller ikke bare bare å forstå lys. Lysets konstante hastighet, at lys kan opptre både som fotoner og bølger til samma Tid, men likevel ikke til samma Tid. Ser du det etter det ene ene ser du ikke det andre og omvent, at gravitasjon er en beskrivelse av rommets krumning noe som igjen betyr at raskeste vei fra A til B ikke nødvendigvis er en rett linje, feks tegn 2 prikker på et ark og finn den korteste veien mellom prikkene, det gjøres ved å bøye arket, da har du det enkelte mener kan være et ormehull, en snarvei i Tid og Rom.

Ja det er sannsynlig med flere, muligens mange dimensjoner. Kan du godta den tanken? Greier du å forestille deg 4 dimensjoner)våre 3 vanlige + Tid? Ikke alle greier det. Jeg veit fra yrkeslivet at selv platearbeidere med mange års erfaring kan ha store problemer med for meg enkle tegninger. Ikke fordi de er dumme men.. eh, jeg tenker på det som en slags dysleksi.

Kan man sette noe av dette inn i vår hverdag?
Snakker man om Big Bang snakker man om et sted hvor Tid ikke eksisterer og det er derfor meningsløst å snakke om en begynnelse og en slutt. Innenfor et sort hull er det uendelig massetetthet noe som fører til uendelig gravitasjon og alt er revet i fillebiter. Tilogmed Tid revet i fillebiter og eksisterer ikke.... Singularitet.

Dermed er det også (etter min forstand) nødt til å være et kaotisk univers, uten mål og mening. Det er også umulig å finne en enhetlig universiell teori som forener Gravitasjon(som ikke er en kraft, men et uttrykk for at Tidrommet er krumma) med kvantefysikken.

Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner ser ut til å være en fundamental egenskap i vårt univers, hvilket forteller oss vel at vi aldri kan finne noen helhetlig teori, fordi jo nærmere du kikker jo mer usikkert blir resultatet av målingene. Man kan aldri komme nærmere å forutsi fremtiden enn å beregne (forutsi) resultatet med en viss grad av sikkerhet for hvilken hastighet og posisjon en partikkel faktisk har. Vi kjenner ikke dens begynnelsestilstand.

For å kjenne (måle) en partikkel må man bruke lyskvanter. Lys er som kjent bølger(frekvens) og jo mer nøyaktig man vil måle jo høyere energi og frekvens vil man måtte bruke. Det betyr at jo mer energi man bruker blir det et enda større avvik (uskarphet) i målingene. ikke kan bestemme posisjonen nærmere enn avstandene på bølgetoppene av lyskvanten(som måles av avviket for lyskvanten).

For å gjøre dette enda vanskeligere er det slik at lyskvanten forstyrrer partikkelen slik at partikkelen forandrer hastighet eller posisjon på en uforutsigbar måte. Jo mer(nærmere/nøyaktig) du forsøker å finne hastighet jo større blir avviket til partikkelens posisjon og omvendt.

Konsekvensen i følge Heisenbergs teori er at ubestemtheten i posisjonen X ubestemtheten i hastigheten ganger partikkelens masse ikke kan være mindre enn en viss størrelse(plancks konstant). Dette betyr at hvis du for eksempel halverer ubestemtheten i posisjonen, blir ubestemtheten i hastigheten dobbelt så stor og omvendt.

Hvis vi bestemmer posisjonen til et elektron med en nøyaktighet til utstrekningen til et atom, kan bare hastigheten bare bestemmes med en uskarphet på 1000 km pr sec.

Alt dette betyr at vi kan ikke vite noe om fremtiden fordi vi ikke en gang kan bestemme universets nåværende posisjon!


Gud, Ånd og sånt
En eventuell Gud må i alle tilfelle kunne kjenne universets nåværende tilstand uten å forstyrre det. En Gud må i tilfelle oppstå som følge av BB eller være i en tidløs uendelighet parallelt med BB. Noe, vel ikke en gang troende er uenig i.

Altså jeg bruker dette til å forstå at det ikke kan finnes noen Gud. Litt enklere kan man bruke Uskarphetsteorien til å forstå at ofte, jo nærmere du kikker på et dagligdags problem feks en konflikt, jo vanskeligere kan det være å finne "sannheten" det kan faltisk være flere parallelle "sannheter". Feks for vitnet som ser en som slår så er han provokatøren og det er "sant". Men de andre aktørene har andre "sannheter", som da ligger i forTid i forhold til "vitnet"

Man kan lettere forstå at vi Er summen av historier, både som en enkelt historie hver og en av oss, til vår felles historie feks Norge som nasjon, forstå kultur, forskjellen på kultur. Det jeg liker å kalle kulturens Ånd. Feks Flåklypa er en del av den norske Ånd. Jeg hevder feks at jesus lever, det selv om det en dag skulle vise seg at det ikke er en historisk person! Dette gjør jeg helt uten å være religiøs.

Poenget er at vi i realiteten ikke dør før historien om oss er glemt. I tillegg så har vi jo de som faktisk tror på han, for dem er Jesus faktisk sann! Det kan få konsekvenser for mitt liv, selv om jeg ikke tror på eller skulle ønske å ta hensyn til hans lære. Dette kalte jeg en gang for "Ikke finns", noe som betyr både finnes og ikke finnes. NRK Nett TV har et interessant program. Hvem var Jesus?

For å si det slik. Spør et offer for en selvmordsbomber om det er av betydning om han tror på allah. Si til en muslim at paradiset med mange jomfruer egentlig er en arv etter Assasinerne som dopa ned unge gutter og plasserte dem i en dal med med masse damer og frukt, for å lettere få dem til å utføre livsfarlige mordoppdrag (Forenkla). Eller en kristen at en djevel egentlig er en Djinn i arabisk folklore er det noe av det samma som vi kaller troll/nisser og engelskmenn vil kalle gremlins. De nekter å tro deg, fordi de ikke vil. De vil tro noe annet, de har sin "sannhet", kanskje de ikke kan tro noe annet enn hva hjernen er innstilt på. Gjenta en noe en masse ganger og løgn kan bli "sannhet". For å tro på meg, har jeg vært nødt til å gjenta meg.

Hehe, dette igjen fordi hjernen bruker forTid til så godt den kan å spå framTid og den er tilpasningsdyktig i forhold til omgivelsenes nåværende tilstand dermed upålitelig som "sannhetsvitne". Noe jeg tror kan ha en sammenheng med at det ikke finnes en enhetlig sannhet, i samsvar med overnevnte uskarphetsrelasjon. Og at det er viktigere å "overleve" enn å huske dønn riktig.

Overstående må kunne sies å være evolusjon i praksis?

Hjernen vår skulle vel etter all sannsynlighet være et produkt av genene våre, Liv. Uten denne uskkerheten, eller rettere sagt feilbarheten, så ville det ikke være noen evolusjon. Ingenting kan være perfekt for da vil heller ingen framdrift, forbedringer forekomme. Selv ikke en stein er endelig, den kan knuses eller lava, varme kan smelte og omforme den.

Altså hukommelse kan aldri bli 100% til å stole på! Da må vi gå inn i notater, for å bekrefte hva som skjedde. However, tilogmed den "sannheten" kan ha forandra seg pga nye opplysninger.

Finnes Tid?
Vi lever i Nuet. I nuet står Tid stille. Man kan se Tid som en elv, en bevegelse i det krumma Rom. I en elv er en bevegelse, "evig" strøm, over alt(elveleiet).... til samma Tid. Uansett hvordan man enn ser dette, så må det allTid sees med utgangspunkt i fra observatørens ståsted, observatøren er da midtpunktet i uni/multiverset.

Vi kan ikke benekte at Tid finnes. Som sagt bruker vi erfaring for å se fram i Tid. Feks.:

Det er som regel lett å spå kl 1500 at det er middag ganske presis kl 1600. Det er i all hovedregel sikkert og sant. Men.... feks kl 1515 kan du få beskjed om at ditt barn er bitt av en hund og, fordi du må reise til legevakta går middagen i vasken. Da er det ustabiliteten som spiller inn. Vi kan ikke være sikre på våre spådommer om framTiden, nært sagt uansett hva erfaringene prøver å fortelle oss.

Vi veit også at fortid må finnes. For den dagen middagen ikke gikk i vasken og hvis man har rutiner, så er det like sikkert og sant som at du spiste middag i forTiden så, ender den (innenfor et visst TidsRom) i vannklossettet ditt.

Dermed må vi jo kunne konkludere med at både forTid og framTid utvilsomt finnes i tillegg til nuet? Samt at vi får vertifisert usikkerheten om framTiden(eksakt når vi kommer til å gjøre i fra oss) og uskkerheten i Tidsaspektet fra forTiden om det øyblikk i nuet vi faktisk tømmer ryggraden i vannklossettet.


Hva Er virkelig?
Jeg tror jeg skal prøve å "bevise" både hvorfor både filosofi er nødvendig og en dimensjon til, som jeg tror dere kan godta. Om jeg får det til veit jeg ikke og det gjør ingenting med tilbakemelding om uklarheter, det er lett å kjøre seg litt fast og tro at andre "ser" det samma.

Først av alt. Man ser og hører egentlig ikke med sansene. Det er hjernen som gjør inntrykkene forståelige. For å snu litt på det og gjøre det lettfattelig:
Spiller man musikk på et lydanlegg, så er det høytalerene man hører lyden i fra. Men jeg regner med at alle forstår at høytalerne ikke er kilden til lyden. På samma måte er det jo med øyne og ører. De er kun og bare et instrument for hjernen.

Så til dimensjonen. Du sitter og ser og bruker den når du leser dette. Internett. Men internett er ikke en dimensjon i seg sjøl. Vi på en måte skaper og deltar i den gjennom å bruke internett! Altså vi Er i dimensjonen! Feks det at jeg kan sitte her å kommunisere med andre selv om de ikke er tilstede, eller kanskje ikke en gang våkne! At jeg kan sitte å spille med andre fra hele verden i et team i, heh, på en måte, i internettland. Den diffuse sky som til syvende og sist ikke er annet enn en symfoni av 0 og 1 og elektroner, kvarker.

Dette er ikke noe som kan bevises eller motbevises reint fysisk. Det er bare filosofisk man bevise eller motbevise dette!

Så, å ja. Vi trenger filosofien til å forklare våre vitenskapelige oppdagelser, eller så er det ikke en gang sikkert vi oppdager oppdagelsene! Så langt er vitenskapet kommet rett og slett.


For at det skal være litt lettere å forstå hvordan jeg forestiller dette, bruker jeg Platon. Men misforstå meg rett. Dette er ikke det samma, men mer en slags menneskeskapt parallell i samspill med naturen!


METAFYSIKK
Platon hevdet at i tillegg til den virkelighet vi kan sanse omkring oss, finnes det en annen virkelighet. Denne andre virkeligheten er, selv om den ikke kan sanses, mer virkelig, mer fundamental og mer viktig enn den sansbare virkeligheten.

Platons begrunnelse for dette synet er egentlig ikke vanskelig å forstå. Dersom man tenker på en bestemt person, Nils, eller en bestemt hest, Blakken, eller en bestemt hund, Lassie, er det klart at disse «tingene» eksisterer. Men dersom man tenker generelt på menneske eller hest eller hund, og sier at «mennesket har fornuft» eller «hesten har fire ben» eller «hunden bjeffer», kan man ikke peke på et bestemt objekt ute i virkeligheten og si at det er dette man snakker om. Man kan peke på Nils eller Tor eller Petter, men man kan ikke peke på menneske. Man kan peke på mange forskjellige hunder, men hund kan man ikke peke på.

Menneske, hund og hest er i eksemplene over noe som ikke eksisterer i den sansbare virkeligheten. Men det er disse «tingene» vi tenker på når vi sier at «mennesket har fornuft», når vi sier at «hunden bjeffer» osv.

Videre består all videnskap og forskning av denne typen utsagn. Platon mente, forståelig nok, at dersom menneske, hund og hest ikke eksisterer, vil ikke bare all forskning, men også de fleste utsagn, handle om ting som ikke eksisterer.

Platons løsning på dette problemet var at menneske, hund, hest osv. eksisterer. Men siden disse tingene ikke kan sanses, må de eksistere i en annen, ikke-materiell dimensjon, en dimensjon som ikke er tilgjengelig for sansene. Disse tingene kalte han former. (Disse formene kalles iblant idéer, men denne språkbruken kan skape misforståelser.) I denne andre dimensjonen finnes formen menneske, likeledes finnes formene hund, hest, osv. Platon hevdet at disse formene er perfekte, mens det vi sanser i denne virkeligheten kun er ufullstendige gjengivelser, skyggebilder, av disse perfekte formene. Formenes verden er evig, statisk, uforanderlig og harmonisk, mens den verden vi sanser er en verden hvor alt flyter, den er foranderlig, kaotisk og selvmotsigende. Man kan si at Platon gir både Heraklit og Parmenides rett, men de har rett om hver sin virkelighet: formenes verden er i overensstemmelse med Parmenides' metafysikk (alt er statisk), mens den observerbare verden er i overensstemmelse med Heraklits metafysikk (alt flyter).

I den andre virkeligheten finnes det også former som tanke, sykdom, frihet, rettferdighet, godhet, ondskap, kultur osv. Alt man kan tenke på finnes i denne andre virkeligheten, dette inkluderer også ting som evighetsmaskin, enhjørning, heks, troll, smuss og støv.

Siden den virkelighet vi opplever kun er et ufullstendig skyggebilde av den perfekte virkelighet som finnes i den andre dimensjonen, impliserer Platons syn at intet kan være perfekt i denne verden. Også utsagn som «bra i teori, dårlig i praksis» bygger på en slik metafysikk.


En nærmere beskrivelse av ingenting, hvordan noe kan oppstå av ingenting:
A Universe From Nothing' by Lawrence Krauss, AAI 2009


dette en revidert utgave som endrer seg i takt med Tid og iver.

Antiantirasistisk
Fabelfjes

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar