torsdag 9. september 2010

Hva skjedde??

For å besvare dette må vi en tur inn i ideverdenen, inn i den sosialistiske mentalmorfin, hjernevask. Dette er ikke så veldig enkelt og temaet vil gå igjen i flere artikler, i denne antiantirasistiske bloggen.

Mein Kampf (http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/491641) er en BESTSELGER i HELE den muslimske verden! Det er nesten lettere å beskrive hva de ikke har felles med nazismen. Pakistan betyr direkte oversatt “de reines land”, "muslimer dreper ikke muslimer" er en velkjent læresetning.

Hva er så “palestina”skjerf? Hva er hijab? (dette kommer jeg tilbake til muligens flere ganger)

Vi lider av uforstand! Hvorfor gjør vi det?

Det besvarer historieprofessor ved UIO presist i artikkelen “Exit 68″ i aftenposten. Altså venstrebermen med hovedsete i uforstandens parti sv, som jo gjorde et ikkedemokratisk kupp, skreiv historie og viten ut av bøkene og innførte ideologi. Dermed forrådte de oss nordmenn, vi lever i et psuedoverdenbilde takket være landsforræderne.

Exit for sekstiåtterne

Tor Egil Førland- Professor i historie, Universitetet i Oslo

Sekstiåtternes høyborger
Tre maktposisjoner erobret de norske sekstiåtterne. Først den enkleste, eller i hvert fall den det var kortest vei til, nemlig universitetene. Ikke alle deler av universitetene, riktignok, men de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene. Sosiologi og historie, antropologi og litteraturvitenskap ble sekstiåtternes høyborger.

For ti år siden var minst to tredeler av forfatterne av lærebøker i moderne verdenshistorie for videregående skole SVere – og som alle vet, er SV sekstiåtternes eget parti. (Jeg er selv en av lærebokforfatterne, det er derfor jeg vet dette)

Den virkelige verden
Sekstiåtterne trengte ikke engang å gå ut av elfenbenstårnet for å erobre universitetsverdenen – som de dermed kunne forveksle med den virkelige verden. De behøvde ikke å marsjere stort lenger for å innta en annen kulturell bastion, nemlig forlagsverdenen. Ikke bare Pax og Oktober, men i stor grad også Aschehoug og Gyldendal, til dels også Cappelen (men aldri Schibsted) fikk sine boklister bestemt av sekstiåtterne. Solstad, Fløgstad, Slagstad og drøssevis av mindre kjente sekstiåtterforfattere oversvømte bokhandlene – inntil de fikk en helt egen kanal så forlagene slapp å dele overskuddet med bokhandlerne: Den norske Bokklubben.

… og hva er problemet med dette? Vi lar en reiseguru og en professor i utviklingsstudier besvare for oss:

Intellektuelle forstår ikke fundamentalisme
Det norske samfunn generelt og norske intellektuelle i særdeleshet mangler forutsetning å forstå alvoret i den utfordring fundamentalismen, og særlig den muslimske fundamentalismen, representerer i dagens verden, hevder Terje Tvedt, professor i utviklingsstudier..

Intellektuelt hinder

– Dagens massive norske flertallssyn går ut på at den øvrige verden nødvendigvis må ha de samme mål og ønsker som det norske samfunnet. Forståelsen av at det eksisterer grunnleggende forskjeller mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner mangler. Dette er kanskje det viktigste hinder for at nordmenn flest skal forstå viktige prosesser som finner sted i dagens verden, sier Terje Tvedt til Aftenposten.

Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og forfatter av flere bøker om Midtøstens moderne historie og om norske verdensbilder og selvbilder, sier at den manglende erkjennelse av ulikheten mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner stikker dypt.

– Hva det dreier seg om, er intet mindre enn den norske intellektuelle tradisjon. Denne tradisjonen har vist seg ute av stand til å innse at det finnes personer og organisasjoner som faktisk på prinsipielt grunnlag er mot både menneskerettigheter og modernitet. I tillegg er det vanskelig å forstå at slike grupperinger er villige til å bruke omtrent ethvert middel for å realisere sine mål.

- Norske intellektuelle forstår ikke verden

- Politiske korrekthet i akademia og medier har påført samfunnet skylapper. Et forståelses-underskudd av hvordan verden faktisk ser ut, sier reiseguru Jens A. Riisnæs

- Ut og reis!
- Ingen som har reist tvers over det asiatiske kontinent, fra den buddhistiske del i øst til den muslimske del av kontinentet i vest, kan være i tvil om at religion er en av de viktigste faktorer som bestemmer et samfunns utvikling. Inntil helt nylig har det vært tabu å si dette, ikke minst innenfor den herskende venstreintelligentsiaen.

Jens A. Riisnæs, kjent stemme særlig gjennom reisemagasinet “Ut i verden” på NRK P2 hver lørdag ettermiddag, angriper det han betegner som den fremherskende politiske korrekthet i Norge. I tiår har denne korrektheten ridd utdanningsinstitusjoner og medier. Konsekvensen er at store deler av det norske samfunnet har problemer med å forstå verden anno 2004, hevder han i en samale.

Oljereisefond
- La meg få komme med et konkret forslag: Skill ut en del av oljefondet til et eget reisefond for norske akademikere. Ikke for delegasjonsreiser der man mottas av ministere og byråkrater, men for frie reiser rundt i verdens grasrøtter. Dermed ville akademikerne måtte flytte ut av sine elfenbenstårn og ut i verden. Hele det norske samfunn ville tjent stort på det, kulturelt og økonomisk, smiler Riisnæs.

Utspillet fra professor Terje Tvedt om at norske intellektuelle ikke forstår den utfordringen den totalitære muslimske fundamentalismen representerer, har vært befriende, fortsetter han. – Problemet er at norsk akademia og norske medier har vært styrt av en venstreside som helt siden 1968 i de fleste spørsmål har tatt systematisk feil. Og her er ikke problemet først og fremst AKP (m-l), men SV og dets forløper Sosialistisk Folkeparti.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar