lørdag 11. september 2010

Hvordan virker hjernevask? 2

Hvordan virker dette?
En litt mer avansert, tyngre forklaring på hva mentalmorfin dreier seg om.

Den beste forklaringa jeg har sett klipper jeg inn fra:

http://snakk.nrk.no/mediekritikk/
skrevet av signaturen Nyx, under tittelen
*fremmedfiendlig*, *innvandrerfiendtlig*, og *høyrepopulistisk*

Den fikk lov til å stå der noen timer før den ble sensurert!!! Nå har NRK lagt ned hele mediekritikk forumet.


NRK har lagt seg på en uheldig retorikk der visse partier i Europa har kommet på en svarteliste i institusjonen, slik at de ikke under noen omstendighet må omtales uten at man samtidig stigmatiserer dem med en av følgende karakteristikker:

*fremmedfiendlig*
*innvandrerfiendtlig*
*høyrepopulistisk*

Dette gjelder da bla. Dansk Folkeparti.

Særlig ille er NRK Alltid Nyheter. Der sitter jeg nå å får inn ordet fremmedfiendtlig om danskene hvert femte minutt. Og til tider går slike slagord hvert femte minutt dagen lang. Men sjelden noe om hva disse partiene har gjort seg skyldig i. De skal bare behandles som en pakke, som om det dreide seg om et eneste rettssubjekt, slik at det en av dem gjør, det er alle skyldig i. Og det inntrykk man kan skape om den ene, det skal liksom da gjelde for alle.

Men ingen er selvsagt ansvarlig for noe annet enn de de selv sier, gjør og mener. Det er et alminnelig prinsipp som her i landet ble slått fast allerede med Magnus Lagabøtes landslov, og senere med den konstitusjonalismen som slo igjennom i Europa på slutten av 1700-tallet. Men dette prinsippet skal altså ikke gjelde for de som er så uheldig å havne i disse kategoriene.

Et viktig ledd i stemplinger, er at man aldri og under ingen omstendighet skal komme inn på hvorfor man bruker slike karakteristikker, eller si noe som på noen måte kan tolkes som en begrunnelse av det. Man må for enhver pris unngå enhver tilbøyelighet til rasjonalitet, noen snev av en analytisk tilnærming, eller noen som kan minne om en diskusjon. En må bare bruke karakteristikken, og aldri diskutere eller begrunne dem. Og det da utelukkende på samme måtesom atferdsforskeren Pavlov i sin tid eksperimenterte med å kondisjonere sine hunder. Man tager en stimulus (partier på en svarteliste), passer på alltid å assosiere med et cue (ekskluderende karakteristikker), slik at de forsterkes, for på den måten å oppnå en ønsket respons - negativ reaksjon hos publikum.

Det dreier seg med andre ord om et alminnelig forsøk på å hjernevaske det norske folk, men selvsagt da i beste mening. For NRK opptrer alltid i beste mening. Det er aldri noen skjulte hensikter der. Og NRK gjør heller aldri noen feil.

Men altså: Dersom jeg mener at noen har et avskyelig standpunkt, og jeg ønsker å få andre til å skjønne at dette standpunktet er avskyelig. Så skulle det jo da bare være for meg å nevne standpunktet, og så si hvorfor jeg mener det er avskyelig. Ja jeg ville tro at vi er så like her i landet, at det ville være tilstrekkelig bare å nevne standpunktet, så ville folk da kunne ta stilling til det. Journalisten kunne da være ganske trygg i sin forvissning om at hans eller hennes budskap, var falt i god jord.

Det skulle ikke være så vanskelig å få til. I alle fall dersom man mener å kunne identifisere et slikt avskyelig standpunkt hos en politisk skikkelse ute i verden.

Men for NRKs nyhetsjournalister og kommentatorer ser det ut til å være en umulighet.

Dermed oppnår man noe av den samme effekten som man finner i mye kiosk litteratur, at forfatteren bruker vage og utflytende abstraksjoner når de skal karakterisere noe, i stedet for å beskrive det. Som leser sitter man da litt sånn "non-plussed" tilbake, når man så har lest den slags lite høyverdige litteratur.

Nå er det imidlertid slik at Dansk Folkeparti selv, avviser slike karakteristikker. Dermed betyr jo det at det NRK her da slår opp som nyhet og dermed som faktum, jo er noe kontroversielt. Det å systematisk fremstille noe kontroversielt som noe ukontroversielt, er en uting i et demokrati. Og i dette er det ekstra ille fordi det innebærer en grov stigmatisering. Men det som i sin kjerne er ille med det, er altså at det har det kjennetegn som preger en slik nytale som orwelliansk beskriver i en av sine bøker (1984). Det er en manipulasjon med ord, og tilslører virkeligheten på en slik måte at man som publikummer ikke lenger er i stand til å ta stilling til det.

Det pressetiske prinsipp som det syndes mot her, er imidlertid prinsippet om å skille mellom subjektivt kommentarstoff, og objektivt informasjonsstoff, og ikke blande dette sammen slik at publikum ikke lenger kan skille det ene fra det andre. Gjør man nemlig ikke det, så manipulerer man sitt publikum.

Denne systematiske bruken av karakteristikker og sammenligninger som man finner i NRK, er en rent reklamemessig form for argumentasjon. Det er assosiering, det å lage koblinger mellom ting. Når man da har forsterket en slik kobling gjennom systematisk gjentakelse, skapes det da en assosiasjon i publikums hjernebark, slik at hver gang de sanser det ene, så tenker de straks på det andre.

I reklame er jo assosiasjoner kanskje da det viktigste virkemiddel. Det gjelder å skape assosiasjoner til noe den intenderte mottakergruppen opplever som positiv og attråverdig, stort osv. til det produktet som egentlig skal selges.

Det er vel også kanskje det viktigste virkemiddel i politisk retorikk. Men gjelder det da ikke først å fremst å sørge for å bli assosiert med symboler vi har en positive emosjonelle respons på, som vi opplever som noe stort, verdifullt, rettferdig osv. Enda viktigere er det å skape assosiasjoner mellom konkurrerende politikere og partier og noe alle oppfatter som skremmende, farlig, negativt, avskyelig, frastøtende, politiske skikkelser og figurer som opptrer på en urett og urettferdig måte osv.

Riktignok vet mange ledende politikere å sammenligne seg selv med symboler som forslår. Et eksempel kan være den vekten politikere legger på å la seg avfotografere med hverandre, og med store politikere. Da smitter noe av den andre politikerens storhet over på den andre. Det er en slags mystikk i dette som virker på samme måte som positiv branding i reklamen.

Men enda kraftigere virker den negative branding.

For å forstå hvorfor dette virker kan man se på det underlige forhold man har i naturen som kalles mimicry. Mimicry er et virkemiddel som "brukes" av både rovdyr og rov i naturen. Når rovdyr "bruker" det, gjelder det å fremstille seg selv som noe ufarlig eller spiselig. Kamelonen, når det gir seg ut for å være en del av et tre, lurer på denne måten både sitt rov og de rovdyr som kan tenkes å ville spise den. Men dette fenomenet finnes over alt i naturen. Selv katten "bruker" noe av dette, når den logrer litt lett med haletuppen, når den er på jakt, for å avlede oppmerksomheten fra sin farlighet. Et påtagelig eksempel på en ren forsvarstrategi er de mange sommerfugler som har bilder av rovdyrøyne på oversiden av vingene, slik at når den skal til å bli spist av en insekteter, så reagerer den med å brette ut vingene, og det skremmer bort rovdyret. Et tredje eksempel er en ufarlig og spiselig flue som med skremmende gule striper, gir seg ut for å være en farlig veps.

Det NRK driver med her er imidlertid ikke noe naturlig. Det er en kulturell handling, en strategisk form for mimicry.

Fenomenet kan vel forklares med at pressen utsettes for propaganda fra forskjellige maktgrupper som er mer eller mindre godt organisert, og kan påvirke på mer eller mindre bred og consorted front, og dermed som en form for kritikkløshet og politisk naivitet. her ser vi jo til og med at samfunnsforskningen og vitenskapen trasker ynkelig i demagogenes forspor. Så her kan vel enhver la seg besnære.

Men det kan også forklares som en interessebestemt og manipulativ politisk atferd.

Det interessante med den branding det her er tale om, i så måte, er at NRK til stadighet slår Frp i hartkorn med de partier som har vært så uheldig å havne på denne omtalte svartelisten, og som karakteriseres på denne måten.

Indirekte påstås det da at Frp er slik som disse partiene, eller som den paranoide fantasien som spres om i alle fall noen av disse partiene. På den annen side blir så enkelte av de partiene som på denne måte karakteriseres likt, slått i Hartkorn med nazismen. Da Pim Foruyn ble drept, ble han for eksempel fremstil som en skremmende og farlig politiker som vekket assosiasjoner til 30-åras hitlertyskland.

Det vi da står overfor er en mer avansert form for den totaltærere argumentasjonsteknikk som man brukte i det sovjetiske strafferettssystmet som ble kalt kjedeidentifikasjon. Den som skulle tiltales ble slått i hartkorn med en serie av stadig farligere og mer uspiselige politiske skikkelser, for tilslutt å fremstå som en dommer kunne staffes med god samvittighet.

Konklusjonen på dette må være at når en journalist fremmer en sammenligning, så skal man være på vakt. Sammenligninger er en veldig vanskelig ting å ha med å gjøre, og brukes som regel i sofistisk hensikt.

Ehem, jeg veit hvem som har skrevet denne, men har mista mailadressen. Vi hadde mailkontakt for noen år siden, diskuterte bla Sovjets aktiviteter i Egypt, Nasser osv. Vi hadde også kontakt i VGD. Vil du vennligst kontakte meg igjen pr mail som du finner i denne bloggen? Jeg mista desverre din mailadresse :(

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar