Antze våger seg endelig til audiens hos Dronning Sosialisme
A: Hør her vår kjære dronning. Det er ikke for å forstyrre den sosialistiske idyllen, men det er bare det at det er ting jeg ikke forstår og lurer på om du ville være så elskverdig å innrømme meg dem?
DS: Selvfølgelig kjære kamerat, i et demokrati er det ytringsfrihet, bare legg frem ditt ærend du
A: Siden du er så hyggelig, tør jeg å spørre rett ut hva jeg ikke forstår. Hvorfor er jeg her i samfunnet?
DS: Å jo kamerat, det er selvfølgelig å tjene staten, være lydig og synge internasjonalen. Ingenting er sikrere enn det, her er vi alle like!
A: Du verden! Ja dette høres jo flott ut, akkurat som de andre lærte på enhetsskolen….Men, men hva med meg? Jeg var jo ikke lik nok til å passe inn der, kanskje det var derfor jeg ikke fikk så gode karakterer, var en smule uinteressert og gikk glipp av denne lærdom?
DS: Det var jo trist dette Lille kamerat, men det trenger ikke du å tenke på. Jeg tenker for deg og jeg skal nok få plassert tankene dine. Meld deg inn i Lo eller rød ungdom du, slik at du kan synge internasjonalen og lære at jeg vet best også for deg!
Men Antze blir bare mer nyfiken og fortsetter:
- Ja men er det ikke også andre mer eller mindre totalitære autoritetsregimer dere slekter på? Det er vel bare nyanseforskjeller i kategorien liten eller ingen respekt for det frie individet, det er vel det som ligger i å vite best også for meg?
Nå blir dronning sosialisme betenkt og svarer som foreldre pleier når barna setter dem i knipe:
- Så så Lille Antze, du kan jo ikke få vite alt. Dessuten styrer jeg deg nok dit du vil, fordi jeg er allmektig og har besatt alle maktposisjoner med byråkrater. Dermed vil nok byråkratene ta seg av deg.
Antze tenker at om ikke han får vite alt drister han seg allikevel til å spørre videre for å få greie på noe:
- Dette med byråkrater er noe jeg ikke helt forstår meg på. Hvorfor trenger vi så mange? Det har jo vist seg at de opptrer som en stat i staten. Når det blir så mange er vel det bare en bremsekloss for utviklingen?
Dronning sosialisme blir rødere og rødere i toppen, og plumper ut:
- Nå må du slutte å være så nesevis. Det er ikke dette jeg mener med ytringsfrihet. Ytringsfrihet er riktignok noe du kan benytte deg av, men jeg er ikke nevneverdig interessert i å diskutere mitt byråkrati med deg. Hvis du ikke akter deg, kommer jeg til å latterliggjøre deg og frata deg all ære. Hvis du ikke gir deg med dette, må jeg gå enda mer dramatisk til verks. Da begynner jeg assosiere deg med negative relasjoner og insinuere hva du egentlig mener, samtidig som jeg latterliggjør og driter deg ut!
Antze føler seg ikke noe klokere av dette og spør oppgitt:
- Men hva tjener det da til at menneskene går til valg og tror de har ytringsfrihet når du og byråkratene indirekte styrer alt?
Med dette setter Antze dronning sosialisme fast og dronningen vrir seg som en rød tråd av den ubarmhjertige logikken. Hvorfor hun vrir seg unna med sin egen logikk:
- Jeg bestemmer ut i fra hva velgerne egentlig mener og byråkratene kan vi stole på da jeg selv har plassert de der til ditt eget beste. De er kunnskapsrike intellektuelle som aldri setter spørsmålstegn ved mine vedtak, ja de rett og slett tilpasser seg virkeligheten. Dessuten er de faktisk en betydelig velgermasse som sørger for at jeg har en god stamme med velgere, selvfølgelig alt til det beste for deg.
Forandret til Lille går Antze slukøret ut av tua der alle går i flokk og føler seg veldig alene om å ikke forstå dette. Men egentlig er han glad for å ikke forstå dette helt, fordi han forstår jo det at ved å forstå alt bør man jo også godta alt………
